Mitt liv og min hverdag har de siste 2 årene blitt forandret. Jeg har gått fra å være en "vanlig" person fra en liten bygd i Nord-Norge til å bli en ”narsissistisk” Oslo-gutt som kun bryr seg om dyre hotellsuiter, kjendisfester og sportsbiler. Dette er i alle fall mye av essensen i det som blir omtalt i media, sist i en 4 siders dokumentar i AN. Siden jeg faktisk vet best selv hva som stemmer, får jeg nesten bare spørre meg selv da: Stemmer dette?

🏎💨 Follow my journey on Snapchat: 👻SIMENKV👻 @autoxo.no

En video publisert av S I M E N V A T N E ® (@simenvatne)

Rett skal være rett: Jeg har full forståelse for at jeg blir oppfattet slik og jeg har selv bidratt til å skape dette bildet gjennom sosiale medier. Jeg er ofte på dyre reiser, kjøper luksusvarer og kjører fine biler. Hvordan kan dette ha seg? 

 

Som tidligere nevnt startet jeg å jobbe allerede som 11-åring, som kokk og servitør på to forskjellige spisesteder. Jeg gikk i 7. klasse og begynte å tjene mine egne penger. Noen månedslønninger var til og med oppe i 12-13 000 allerede som 12-åring. Med andre ord begynte jeg å tjene mye penger, alderen tatt i betraktning, og ble sett på som "rik" blant venner. Dette gjorde at jeg gradvis fikk et helt annerledes forhold til penger enn det jeg hadde hatt tidligere. 

 

Jeg kommer fra en familie som alltid har hatt helt gjennomsnittlige inntekter. Jeg har fra jeg var ung alltid blitt lært opp til å tenke økonomisk, særlig fra min mor. Men hva skjedde når jeg som 14-åring plutselig fikk råd til å kjøpe alt jeg ønsket meg? Nye iPhone-modeller, TV’er, dyre klær … Jo, det som skjedde var at jeg fikk lyst til å tjene enda mer penger, til og med bli "rik". 

Taking the I8 out for a ride🚗💨 #bmwi8 #takeout #driving @stay_isaac_newton Snapchat: Simenkv ✨

Et bilde publisert av S I M E N V A T N E ® (@simenvatne)

Noe de fleste ikke vet var at mitt mål som 14-åring var å bli direktør for en hotellkjede. Akkurat som mitt daværende forbilde, Petter Stordalen. Hvor skulle denne reisen starte? Jeg fant ut at reisen måtte starte med å etablere min egen bedrift. Jeg legger meg også flat og innrømmer at mine 3 første bedrifter startet jeg kun med en målsetning om å bli "rik". Rik nok til å kunne gjøre hva jeg ville, når jeg ville, hvor jeg ville. Som 15-åring er det lett å bli ekstrem og unyansert. Lærte jeg noe av å ha dette som eneste fokus?

 

Ja. Jeg skjønte etter ca. ett år at dette ikke var måten å gjøre ting på. Jeg kunne ikke bare ”starte noen bedrifter og bli rik". Det fantes ikke nok motivasjon. Jeg bestemte meg derfor for å legge ned to av bedriftene mine og gjøre om den ene. Det hadde endelig gått opp for meg, og ikke et sekund for tidlig: Målet i livet kunne ikke være å bare bli rik, men å gjøre det jeg elsker og brenner for.

 

Hva skjedde? Jo, jeg begynte å interessere meg for teknologi, sikkerhet og sosiale medier. Jeg startet tre nye aksjeselskaper og ble med i et fjerde som allerede var etablert. Jeg forsto enda en viktig nyanse av voksenlivet: Meningen med livet mitt var ikke å bli rik, men å skape. Skape nye muligheter, skape arbeidsplasser, skape utvikling, skape en bedre verden. Det siste punktet er det kanskje noen som vil stusse ved, men den ene bedriften min, som jeg har holdt helt unna media, gjør nettopp dette: Skaper en bedre verden.  Likevel ønsker jeg ikke å fortelle så mye om dette foreløpig.

From my party on @taketsteenogstrom this September 🍾✨🙌🏻 #party #taket #oslo Add my Snap👻Simenkv

En video publisert av S I M E N V A T N E ® (@simenvatne)

Som 17-åring eide jeg fem selskaper og jeg hadde allerede avviklet to foretak. Jeg begynte å tenke på noe som jeg tidligere ikke hadde trengt å bekymre meg for – fremtiden. Jeg tok en status: Jeg hadde sluttet på skolen, satset på den risikofylte gründertilværelsen fremfor en "trygg" hverdag. Jeg hadde nå tre faste ansatte som fikk sin fulle lønn via meg. Jeg hadde dermed ansvar for økonomien til både meg selv og disse tre andre, voksne personene. Dette er noe selv erfarne forretningsfolk sliter med å takle, hvordan var det da for meg som 17-åring å gå rundt å tenke på dette?

 

Heldigvis hadde jeg bygd opp et nettverk av personer rundt meg som jeg kunne støtte meg på. Det er nå blitt en del av hverdagen min å ha dette ansvaret ogdet er mye lettere å takle dette nå. Jeg traff likevel på mange bunnpunkter hvor jeg trodde alt kom til å gå opp i røyk, men skjønte samtidig at med riktig planlegging og riktige folk, så vil ting gå bra. Det er alltid en stor risiko med oppstartsbedrifter, og i løpet av årene vil nok flere av mine bedrifter møte tøffe tider, til og med kanskje konkurser. Dette er selvfølgelig det verste som kan skje for både meg, investorer, ansatte og partnere, men det er dessverre også et helt naturlig scenario som jeg alltid må være forberedt på. 

 

Hvordan forsvare et ”high-end-liv” oppe i alt dette? Dere som følger meg på bla. Instagram vet jo at dette omtalte "luksuslivet” fortsatt pågår. Hvorfor?

 

At @kgandresen place 🍾⭐️🌿 Snap👻: Simenkv

Et bilde publisert av S I M E N V A T N E ® (@simenvatne)

Jeg har valgt og skille mitt liv som hardtarbeidende gründer og privatlivet. Det er, etter min mening, en veldig enkel og fornuftig grunn til det. Jeg ønsker nemlig ikke å bli utbrent av for mye jobb og tenking. Alle andre gründere vet at det å være gründer innebærer utrolig mye hard jobbing, og ikke minst store påkjenninger mentalt. Ansvaret er overveldende og arbeidstidene kan beskrives som at man jobber når det må jobbes. Derfor har det vært viktig for meg å skille privatlivet (når jeg har tid til det) og det hardtarbeidende gründerlivet. Så lurer dere kanskje – er livet jeg viser i sosiale medier normalt for meg og "ekte?"

 

AN.no lagde nettopp en sak om at dette er en slags iscenesettelse, med overskrifter som: ”Slik profilerer gründer Simen (17) seg på sosiale medier, men virkeligheten er en ganske annen.” Mitt svar til det er at jeg både har et hardtarbeidende liv og et spennende privatliv. En overskrift og en god story bør jo likevel ha en konflikt, så jeg forstår motivasjonen til journalisten. Livet mitt, som jeg har valgt å gjøre gjennomsiktig i sosiale medier, er naturligvis ekte. Det er det foreløpige resultatet av hard jobbing fra jeg var 11 år. Derfra har jeg utviklet meg, lært og strukket meg mot nye mål konstant, og slik kommer jeg til å fortsette. Sky is the limit.

 

Nå er det bare 2 dager til jeg blir 18 og dagen skal feires med masse gode venner på et helgecruice til Danmark. Neste helg bærer det til Frankrike og Nice, faktisk kun for å kose meg, og helgen etter det har jeg en stor feiring med 70 av vennene mine i Oslo. Den private invitasjonen og det private arrangementet har Avisa Nordland vært så rause å dele med sine 70 000 daglige lesere, så jeg får håpe at ikke alle disse dukker opp. 

 

#reklame: Festen blir feiret i samarbeid med Clarion Folketeateret, som har vært så snille å låne meg hele toppetasjen. Sannheten bør aldri stå i veien for en god historie, men det er altså ikke slik AN fremstiller det – at jeg får låne hele hotellet. Men takk for tilliten. Kanskje en gang i fremtiden ;)

 

Du kan følge meg på Instagram HER

Sun is up☀️🌴 #spain #sun #summer #vacay Snap👻: Simenkv

Et bilde publisert av S I M E N V A T N E ® (@simenvatne)