Ytringsfriheten er en tricky jævel.  Jeg kan godt være skyteskive hvis det starter viktige debatter. Debatter som ikke handler om meg, men for eksempel om jantelov, nettkultur, mobbing og verdien av normal folkeskikk. Debatter som både jeg og andre kan lære av. På tirsdag ble jeg intervjuet om netthets og internettkultur og det satte i gang mange tanker.

Jeg er vanvittig glad for at vi ikke lever i et sensursamfunn, men jeg tenker også at med stor frihet kommer et stort ansvar. En del av dette ansvaret er et minimum av redelighet og anstendighet. Én ting er hva som skjer i små lukkede forum – troll har også en livsrett. En helt annen ting er hva som skjer i større forum. Forum som kan være med på å prege en større del av kulturen. En ukultur som sakte kan bli en del av kulturen, hvis ikke noen setter grenser og stiller spørsmålstegn ved det hele.

Jeg synes Sophie Elise er modig som skal anmelde hets og trusler neste uke. Når hun ble anbefalt av politiet å fjerne blogginnlegget hvor hun tar til motmæle, synes jeg ukulturen allerede har gått for langt. Det vitner om at en trollkultur har fått vokse seg såpass sterk i et lukket forum, at noen av medlemmene nå ikke klarer å skille mellom hva som er sosialt akseptert og hva som bør forbli private tanker.

Ingrid Jackson er en annen modig jente, synes jeg. Hun nekter også å finne seg i å bli trakassert og hetset, og anmelder nå de gjentatte personangepene. 

Sophie Elise og Ingrid har det tøffere enn meg, så jeg ønsker ikke å sammenligne meg med de. Likevel ønsker jeg å fortelle min historie, når temaet netthets er såpass aktuelt. Dessverre har jeg også sett meg nødt til å anmelde andre – både tidligere og helt nylig. Jeg har måttet skifte bolig to ganger siden jeg kom til Oslo på grunn av stalkers med interesser i AdSocial. For de som av en eller annen grunn ikke tror meg, så er det ulovlig å lyve til politiet. Politiet så i hvertfall ikke på meg som en løgner og fikk heldigvis utstedt kontaktforbud til de som ikke respekterte grensene mine. Også nylig, så jeg ingen annen utvei enn å anmelde, etter å ha blitt svært urettferdig behandlet, systematisk hengt ut som løgner, og utsatt for hets. Til og med familien min ble angrepet, noe som gikk skikkelig inn på meg. Jeg, på min side, ønsker ikke å henge ut noen, men det føltes ikke naturlig å bare snu ryggen til noe slikt. Det blir ofte brukt i mot meg at jeg bare er 17 år og dermed et ”barn,” men hvorfor skal jeg da bruke tid på å ”oppdra” voksne?

☀️☀️☀️ #summer #oslo #sun 👻Simenkv

Et bilde publisert av S I M E N V A T N E ® (@simenvatne)

PS: Det hender jeg får spørsmål om jeg selv står bak bloggen, og svaret på det er ja. Jeg sparrer likevel innimellom med en kommunikasjonsrådgiver. 

Du kan følge meg på Instagram HER